KVERNINGA KRAFTVERK AS

KVERNINGA KRAFTVERK AS opererer innen Produksjon av elektrisitet ellers og Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning generelt.

Denne bransjen har et totalt karbonfotavtrykk på 689 000 tonn CO2e årlig.

KVERNINGA KRAFTVERK AS står for omtrent 0,00% av dette.

For hver krone KVERNINGA KRAFTVERK AS omsetter for, slippes det ut 3,26 gram CO2e.

KVERNINGA KRAFTVERK AS om bærekraft:

• https://www.nve.no/energi/tilsyn/miljoetilsyn-energianlegg/
• https://www.nve.no/energi/tilsyn/miljoetilsyn-vassdragsanlegg/

Spør KVERNINGA KRAFTVERK AS hva de gjør for å bli bedre:

Send epost til KVERNINGA KRAFTVERK AS

Ved å sende en epost viser du KVERNINGA KRAFTVERK AS at bærekraft er viktig for deg som forbruker.

Vær grei å oppgi din reelle epostadresse som avsender 🤗

Avsender:

Mottaker:

[email protected]

Melding:

Hei.

Det er viktig for meg at bedriftene jeg handler med har et bevisst forhold til sin påvirkning på klima.

I den forbindelse ønsker jeg mer informasjon om hvordan KVERNINGA KRAFTVERK AS arbeider med bærekraft og miljø.

Jeg ser at det estimeres et karbonfotavtrykk på minst 16,76 tonn per år.

Hva gjøres for å minimere og kompensere for dette?

Lukk
Om beregningsmetoden

Metodikk for å anslå klimafotavtrykk for norske bedrifter

Denne tjenesten gjør et anslag basert på offentlig tilgjengelig data fra Statistisk sentralbyrå, Brønnøysund registrene og andre offentlige etater for å lage et klimaregnskap.

Utregningen tar høyde for antall ansatte, omsetning, kontor/næringsbygg, reiser og forskjeller i ulike bransjer.

Anslaget er i stor grad basert på gjennomsnitt og typiske verdier for de ulike bransjene basert på hva bedriften selv rapporterer til det offentlige.

Datagrunnlag

Enhver bedrift som er registrert i Brønnøysundregistrene har en næringskode. Denne næringskoden identifiserer hvilken bransje bedriften opererer i. Statistisk sentralbyrå knytter mye av statistikken sin til denne næringskoden eller varianter av denne.

Utslipp per bransje

Grunnlaget for den bransjespesifikke delen av klimaregnskapet er henter fra SSB, spesifikt fra tabellen "Utslipp til Luft".

Bedriftens andel av det totale fotavtrykket

For de totale utslippene per bransje har hver bedrift ulikt bidrag. For å anslå bedriftens andel brukes regnskapstall og antall ansatte i bedriften. Dette gir en indikasjon på klimaavtrykket basert på bedriftens økonomiske aktivitet.

Årsregnskapet for bedriften hentes fra Regnskapsregisteret. Regnskapet sammenlignes med hovedtallene fra SSB for å anslå den relative størrelsen på bedriften i sin bransje.

På lignende måte hentes antall sysselsatte i bransjen og sammenlignes med antall sysselsatte i bedriften slik det er rapportert fra Brønnøysund.

Klimaavtrykk per sysselsatt

For å anslå klimaavtrykket per ansatt legges det til grunn at hver ansatt legger beslag på 10 m2 næringslokale. I følge Enova kreves ca 300-400kWh/m2 (variasjoner i bransje og alder på bygning) for å holde næringslokaler. 1 kWh produsert i Norge har et fotavtrykk på mellom 20 og 100 gram.

Formelen for å anslå fotavtrykket ansatte utgjør blir da ansatte x 10m2 x karbon intensitet pr kWh / 1000000 = tonn CO2e

Denne formelen dekker bare utslipp relatert til oppvarming av næringsbygg for av ansatte og dekker ikke områder som avfallshåndtering, pendling, vann/avløp, fjernvarme, gass, forbruksmateriell eller utstyr. For å kompensere for dette, legges det til 0,5 tonn CO2e per ansatt per år.

Det gjennomføres 3-4 millioner jobbreiser per år i Norge. Grovt regnet er det ca 1,5 reise per sysselsatt per år. Antall reiser varierer så klart per bransje, men modellen regner 1 utenlandsreise (10000km t/r) og 1 innenlandsreise (800km t/r) per ansatt per år. I følge SSB, er utslippet per passasjerkilometer 241 gram CO2e. (SAS opererer med noe lavere tall, mens andre kilder rapporterer høyere intensitet)

Scope

Green House Gas Protocol definerer tre ulike "scopes" der utslipp forekommer. Fordelingen av bedriftens totale fotavtrykk fordeles i disse tre scopene. Fordelingen varierer også mye med hensyn til bedriftens bransje. En produksjonsbedrift har for eksempel mye høyere scope 1 andel enn en IT konsulentbedrift.

Fordelingen av utslipp per scope er derfor også et grovt anslag.